Nettbrett, elektroniske tavler og gymlæreren

Noen framsynte røster sier at data i skolen har kommet for å bli. Mulig det. Likevel hender det at jeg spør meg selv om samfunnsutviklingen de siste 20 årene nødvendiggjør det massive fokuset vi har på IKT. Det kappes om å hente inn nytt utstyr og å gi elever langt ned i klassene personlige datamaskiner. IKT-ansvarlige på skoler får ofte ekstra lønnstillegg for å synliggjøre viktigheten av den nye teknologien. For noen år siden var det stillesitting som var problemet, og det var spede forsøk med aktivitetstimer hver dag for å, ja nettopp, aktivisere elevene. I det siste har det vært mer enn stille på den fronten. Jeg har heller ikke hørt om at lærere i kroppsøving har fått ekstra lønnstillegg. Men det er kanskje en annen diskusjon.

Om jeg er i mot bruk av data i skolen? Et slikt spørsmål er omtrent i samme kategori som om en er for eller mot biler på veiene. Alt med måte. Må en alltid kjøre på butikken? Kan vi gå til treninga, eller til naboen? Er bruk av IKT best som hjelpemiddel, et mål i seg selv, eller begge deler?

Selv kunne jeg fylle en mellomstor harddisk med gode eksempler på matnyttig og motiverende bruk av IKT, både for elever og lærere. Det er ikke der gymlæreren ligger begravet. Bekymringen går på at den økte bruken av data bidrar til en stadig mer teoribasert skolehverdag. Elektroniske tavler har eksempelvis fantastiske muligheter for å synliggjøre måleenheter, men gir det bedre læring enn å slå vann i og ut av litermål? Vil filmer i naturfag overta for praktiske forsøk? Fokuseres det så mye på den nye teknologien at vi glemmer at ferdigheter stort sett er praktiske?

En rørlegger skal kunne skru sammen deler og en snekker bør ha styrke til å løfte materialer og å være ute en bitende kald vinterdag. Videre er det slik at nordmenn flest har nok kunnskap om å holde kroppen i noenlunde form. Det finnes et utømmelig hav om temaet på nettet, men.....velger du å gi elevene nettadressen, eller praktisk opplæring?

Facebook i timene; hva skal en gjøre?

Timen er i gang. Du har forberedt et utvalg av nettsteder elevene skal innom  for å løse oppgaven i samfunnsfag og gitt utførlig beskjed om vurderingskriterier og andre nødvendigheter. Ti minutter ut i timen tar du en sjekkrunde og oppdager, kanskje ikke helt overraskende, at noen av elevene har tatt opp facebook og ulike spillsider. Etter en obligatorisk runde med formaninger om tillit, arbeidsmoral, ansvar og lignende kommer spørsmålet om konsekvenser. For det er vel ikke slik at elevene kan gjøre som de vil når de har tilgang til datamaskiner, eller?

Dataansvarlig ved skolen har mulighet til å sperre enkelte nettsteder, evt. definere et spesifikt utvalg som slipper gjennom filteret. Rent umiddelbart synes dette å være en fortreffelig løsning. Enn om jeg kunne gi henne  fem-seks aktuelle nettadresser til oppgaven, og dermed sørge for at alt annet hang seg fast i garnet? - Smart, hvorfor har jeg ikke funnet på dette før? Kjør på!!!!

I neste time er alt rolig. Det jobbes effektivt og alle og enhver når oppsatte arbeidsmål med klar margin. Likevel kommer tvilen snikende. Er det best at filtre og arbeidsmoral er plassert i en server på utsiden av klasserommet, eller bør disse tingene være i hjerne og hjerte hos den enkelte? Hvis sistnevnte er tilfellet, vil det få konsekvenser for mine holdninger, min undervisning - og ikke minst mine elever?